Årets første World Cup

I helgen ble årets første World Cup stevne arrangert i Portugal. Den norske troppen besto av seks utøvere og en coach. Min klasse -52 kg, gikk på lørdag, sammen med de fleste andre norske.

Jeg vant min første kamp mot Storbritannia og var da med i gamet. De andre norske tapte dessverre første kamp, og fikk heller ikke rekval. Neste kamp tapte jeg knepet på straff. Man kan spekulere i hvem som egentlig skulle hatt den, men slik er det og denne gangen var det jeg som fikk tildelt shidoene.

Da var det bare og innstille seg til neste kamp, der jeg møtte en spanjol. Denne kampen gikk raskt unna, da hun tappet på armbend. Neste kamp gikk mot enda en brite, som jeg kjenner godt fra før. Kampen var jevn og vi havnet i golden score, her fikk jeg også tak i armen og hun måtte tappe ut.

Tilslutt var det klart for bronsefinalen mot en nederlender. Hun fikk tre straffer og tilslutt kontrollerte jeg bare inn medaljen og årets første World Cup medalje var i boks, samt 40 World Cup poeng.

Fra forrige konkurranse bestemte vi oss for å skjærpe meg på bakken (ne-waza). Det resulterte i tre seiere på bakken (ippon), bare ved og være litt mer våken og på hugget nede. Allikevel hadde jeg ikke min beste dag, og stående (tashi-waza) var absolutt ikke på topp. Det er godt å vite at man kan hevde seg selv om dagen er dårlig, men videre skal jeg jobbe med og få til både tashi- og ne-wazaen bra samtidig.

Til helgen bli Norgesmesterskapet avholdt i Sandnes og helgen etter drar Henrik, Cecilie og jeg til en ny World Cup i Italia. Lykke til til alle som skal delta på NM!





 

Sesongstart!

Sesongen er i gang og de tre siste helgene har vært fult av trening og konkurranser. I slutte av februar var damelandslaget på Ladies Open i Belgia. Dette er et stort internajsonalt stevnet, som regnes å holde et veldig høyt nivå. Jeg havnet til slutt på en 5.plass etter et bittert tap i bronsefinalen. På veien dit vant jeg mot fjorårets vinner av Ladies Open, og fikk virkelig bekreftet at formen er bra! Dette er det beste resultatet Norge har prestert i denne konkurransen tidigere. En fin og deilig start på sesongen som siste års junior.

Helgen etter var jeg på landssamling i Bærum. Der fikk jeg mange gode judotimer, hvor jeg fikk kjørt på og trent hardt. Helgen etter var det Matsumea Cup i Danmark. Her følte jeg meg også i god form og kom hjem med to sølvmedaljer. Det var godt å få matchet litt med japanerne og vise at formen og judoen er bra. Fra denne konkurransen vet jeg hva jeg skal trene videre på før World Cupen i Portugal og Italia. Til helgen skulle landslaget til Estland på Estonia Open, men det ble tilslutt bestemt at damene ble hjemme. Derfor får jeg er treningshelg hjemme og ønsker alle gutta lykke til!

I dag sto det også en repotasje i Fredrikstad blad, her er link hvis dere vil lese mer ;-)

http://www.f-b.no/Innbitt_for___n__toppen-5-59-70436.html

 






Fredriksprisen 2015

I helgen var det duket for Fredriksprisen på City Scene. Gallaen er byens første arrangement der kultur- og idrettsutøvere blir hedret for innsats og resultater fra fjoråret. I fjor var jeg invitert for tittelen Norgesmester, mens i år ble jeg nominert til Fredriks idrettspris. Det å bli nominert til en slik pris er utrolig morsomt og det er gøy at man får oppmerksomhet og ros for alt det arbeidet man legger ned. I år var det min brytevenninne Grace Bullen som stakk av med denne prisen etter å ha gjennomført en strålende sesong. Gratulerer så mye! Etter mye god mat og underholdning ble alle Norgesmesterne hedret og det er gøy å se at byen har så mange idrettsutøvere som er i topp av sine idretter. 

Gallaen startet med middag og underholdning

Alle Norgesmesterne i Fredrikstad
Gamle og nåværende Wang-elever. 

Takk for en fin kveld, neste år kommer vi tilbake med enda bedre resultater ;-)

Nytt år, nye muligheter

Nå er snart begynnelsen på et nytt og innholdsrikt år her. Fjoråret bød på nyttige og gode erfaringer, med både resultater, skader og mesterskap. Sesongstarten var seig, selv om den begynte med gull i Estonian Open og 5.pl i Europa-cupen i Portugal.

Etter disse konkurransene byttet jeg vektklasse, noe som førte til en ny og uvant judostil. Dette fikk jeg erfare på Europa-cupene i Litauen og Italia, der det endte med knepene tap. Etter flere treningsleirer med god matching ble jeg vant til stilen og dette fikk jeg uttelling for i de senere konkurransene.

I det Nordiske mesterskapet deltok jeg både i junior og senior der det ble gull og sølv. På sommeren ble det klart for oppkjøring til EM og VM. Landslaget var på to ukers treningsleir og Europa-cuper i Polen og Tsjekkia. I Polen ble det en grei 9.pl, mens i Tsjekkia tapte jeg bronsefinalen og tok dermed nok en 5.pl.

Etter dette var sommeren over og jeg begynte på ingeniørutdanning ved siden av judosatsninga. Siden den gang har jeg hatt godt samarbeid med Wang Toppidrett som jeg ble uteksaminert fra før sommeren og fikk prisen for beste elev. Skolen som jeg studerer ved i dag har også en toppidrettsavtale med Olympiatoppen som gjør det mulig for meg og satse ved siden av studiene.

Senere dro jeg på leir til Portugal og Sverige, der jeg dessverre ble skadet kun få uker før EM. Etter mye skadeforebyggende trening tok jeg Norgesmesterskapet som et prøvestevnet der jeg vant i junior, senior og åpen klasse, i tillegg til kongepokal. Det føltes greit, men ikke på topp, og derfor kunne jeg delta på verdensmesterskapet i Miami. Ikke med de beste forutsetningene, men til gjengjeld mye god erfaring til neste år.

Neste år byr på mange nye utfordringer og det står masse på planen. Dette blir mitt siste år som junior og derfor det viktigste hittil. Like før jul hadde vi landslagssamling og jeg er klar for alle Europa-cupene. Vi starte med flere internasjonale stevner, før EC´ene kommer på rekke og rad, først i Portugal, Italia, Litauen, Spania, Polen også Tsjekkia. Senere på året blir EM i Østeriket og VM i Abu Dhabi arrangert og målet for 2015 ligger i disse to mesterskapene ;-)

Motivasjonen er på topp og jeg vil ønske alle venner og judokollegaer et riktig godt nytt år. Måtte alle få et fantastisk år og lykke til!

Her er en liten smakebitt på fjorårene, bare og glede seg til neste år!

Erfaring er gull

Oppholdet i Fort Lauderdale og Miami var helt upåklagelig. Vi kom ned noen dager før konkurransen og ble kjent med klima og omgivelsene. Vi ble tidlig vant til tidsforskjellen på seks timer og det varme været takket vi bare pent ja til.

Nasjonene begynte og strømme på og vi kjørte en judo-økt hver dag. Det ble mye fokus på ?grepping? og kom skikkelig opp i puls. Representanter fra rundt 70 nasjoner og totalt 520 deltagere deltok på årets mesterskap.



I min første kamp møtte jeg en kjent kroater. Jeg slo henne på mitt forrige Europa-cup stevnet i Tsjekkia rett før jeg ble skadet. Etter den gang har hun tatt både gull og bronse i EC for senior, så definitivt en god motstander. Vi begynte og legge taktikk, og på stevnedagen hadde jeg en god oppvarming. 

Dessverre slo det motsatt vei denne gangen. Jeg gjorde en tabbe i ne-waza som staffet meg med tap. Dermed var jeg ute av konkurransen, mens min motstander gikk hele veien til semifinalen og tapte bronsefinalen på en straff.

For min del viser dette at det kun er små marginer som skiller oss fra toppen. Har jeg dagen og alt klaffer vet jeg at jeg kan stå på pallen og det gir meg motivasjon til og trene enda hardere. Jeg avslutter derfor sesongen for i år, og lader virkelig opp til neste år!

Dagene etter så vi mye bra judo og heiet videre på Henrik Reitan som dessverre også tapte i innledende runder. Når VM offisielt var avsluttet benyttet vi anledningen til litt avkobling, og koste oss masse i sol og varme. Vi kan være fornøyde med en god innsats og tar med oss denne erfaringen som er verdt gull til neste sesong. Da håper vi på flere norske utøvere i toppen!




Jeg vil takke for en fin og opplevelsesrik reise! 

Årets siste høydepunkt

Årets største og siste begivenhet er like rundt hjørnet. Den høyeste ambisjonen for årets sesong er nådd, og om få dager venter verdensmesterskapet for junior i Miami. Veien dit har rett og slett vært kronglete. Jeg hadde en lang og fin oppkjøring frem mot EM i Bucuresti, drøye en måned før VM i Miami. Formen var bedre enn noen gang og jeg hadde flere uker utenlands både på trening og konkurranser. Sommeren besto av tre uker i Polen og Tsjekkia, der vi deltok både på Europa-cuper og treningsleirer, etterfulgt med en uke i Portugal og dermed en uke i Sverige.

Kun to uker før EM var landslaget på en ukes treningsleir på Judogymnasiet i Lindesberg. Under siste trening fikk jeg en smell i ryggen, som førte til et horisontalt brudd i halebeinet. Et brudd er det ikke noe man kan gjøre noe med, og det trenger helt klart mer enn to uker og gro, så jeg satt en smule bitter i forelesningssalen på ingeniørhøgskolen og så EM live.

Normalt sett vil et brudd bruke seks-syv uker og gro. Det var fortsatt åtte uker til VM da bruddet oppstod. Første uken klarte jeg verken sitte, gå eller støte borti noe uten voldsomme smerter. Med tett oppfølging av treningsfysiolog flere ganger i uken, ble bruddet og muligheten for trening langt bedre uke etter uke.  Vi jobbet med og aktiverte musklene rundt bruddet og etter tre uker kunne jeg løpe, trene lett styrke og judo, og ganske hardt ?greps fight?.  Etter hvert har jeg trent hardere og hardere, både fysisk og judo, og det føles bra.

I helgen ble Norgesmesterskapet arrangert i Sande. Dette var planlagt som en mental og fysisk test frem mot VM. Det og kunne få feelingen med adrenalin, og i tillegg få en bekreftelse om at halebeinet har grodd, var en god følelse. Den vanskeligste og tøffeste utfordringen som nå står igjen er og åpne opp den mentale sperren som følger med ved en skade.

Under denne tiden har jeg lært at jeg kan trene alternativt og likevel hardt, og man kan fokusere på andre ting i trening og hverdag som man ellers ikke har tid til i en hektisk hverdag med toppidrett ogstudium. Dette er en naturlig del av idrettskarrieren og dermed kan man viten om dette håndtere skader på en bedre måte. Med god hjelp og treningsfasiliteter, vil jeg takke Wang Toppidrett og et fantastisk støtteapparat som til enhver tid gir meg motivasjon, og finner løsninger og andre alternativer.

Målet i år var deltagelse i EM og VM, og det er jeg på vei til og oppnå. Uansett utfall er jeg interessert i og samle erfaring fra et mesterskap, slik at jeg på best mulig måte kan være forberedt til neste års EM og VM, som mitt siste år som junior. Jeg ser frem til Miami, og gleder meg til og reise med en støttende gjeng fra Fredrikstad!

                  


 

Les mer i arkivet » Mars 2015 » Februar 2015 » Januar 2015
Madelene Rubinstein

Madelene Rubinstein

20, Fredrikstad

Jeg er en judoutøver som har høye ambisjoner og langsiktig mål om OL-deltagelse i Tokyo 2020. Ved siden av toppidrettsatsningen studerer jeg maskiningeniør, som skaper en hektisk og krevende hverdag. Jeg gir alt på alle arenaer og gir meg ikke før målene er nådd!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits